Nynorskordboka
sile
sila
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å silaå sile | silarsiler | silte | har silt | sil! |
| silar | sila | har sila | sil!sila!sile! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| silt + substantiv | silt + substantiv | den/det silte + substantiv | silte + substantiv | silande |
| sila + substantiv | sila + substantiv | den/det sila + substantiv | sila + substantiv | |
Opphav
jamfør norrønt sía ‘sile’; av sil (1Tyding og bruk
- reinse ei væske for faste partiklar med å la henne renne gjennom ein sil
Døme
- sile mjølk
- renne, strøyme ned
Døme
- gå så sveitten siler;
- regnet silte ned
Faste uttrykk
- sile utvelje ut, vrake